• Lydfilmavisen Verden Rundt ble vist i Paladsteateret på Karl Johan i Oslo helt fra 1930 til nazistene etablerte Filmrevyen i 1941, og ble et populært tilbud til publikum. I motsetning til hva man tidligere har trodd var Verden Rundt et redigert medium, der redaksjonen også tok initiativ til at nye innslag ble produsert. Verden Rundt viste nyhetsfilmer fra både Norge og utlandet, og det innebærer at tidspunktet for etableringen av den første norske lydfilmen i et eget dedikert lokale kan flyttes ti år tilbake, fra 1941 til 1930.

Artikkelen inneholder også en studie av hva slags filmer som ble vist for publikum i de harde 30-årene, da pilotene var tidens store kjendiser, det var borgerkrig i Spania og fascistene festet grepet om Europa. Artikkelen bygger på et stort materiale. Grunnlagsmaterialet for figurene 1-3 i artikkelen finnes her.

• Nummeret inneholder også artikler om Vilhelm Auberts virksomhet som journalist og om Lofoten-Vesterålen-Senja-debatten under valgkampen 2013 satt inn i en historisk ramme. Ellers byr nummeret på bokanmeldelser og presseminne.

Dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift handler om pressens rolle etter 1814.

Ruth Hemstad, Stian Eisenträger og Nils E. Øy analyserer propagandakrigen om Norge slik den utspilte seg på den nordiske og internasjonale arenaen. Odd Arvid Storsveen skriver om pressen som politisk aktør i årene etter 1814, mens Marthe Hammerstad og Mona Ringvej ser på kampen om dagsordenen i to aviser.

Rune Ottosen trekker fram den ukjente redaktøren Matthias Conrad Petersons bruk av pressen i kampen for utvidet ytringsfrihet. Håkon Harket forklarer hvorfor Grunnloven førte til utestengelsen av jødene, og Nils E. Øy diskuterer hvorvidt §100 er restituert etter 200 år.

Hans Fredrik Dahl problematiserer pressens samfunnsoppdrag etter 1814, og Olav Kobbeltveit har sett på hvordan norske aviser markerte hundreårsjubileet for Grunnloven i 1914. Presseminnet er ved Gøril Strømholm, en av pionerene i tidsskriftet Sirene. Det er vel 40 år siden det kom ut første gang.

Dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift handler om norsk presses omtale av innvandrere og minoriteter før og nå.

Lars Lien, Cora Alexa Døvigen og Harald Syse skriver om pressens omtale og behandlig av jøder gjennom historien. Arne Johansen Ijäs skriver om pressens holdning til – og omtale av – samene. Roy Krøvel beretter om “Frilyndte bondeanarkistar” og “puritansk reaksjon” i bladet Vestmannen i 1880-årene, og Rune Ottosen skriver om twitters rolle i forbindelse med fiendebilder som oppstod i forbindelse med terroren 22. juli.