Dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift handler om norsk presse under første verdenskrig.

Anne Hege Simonsen analyserer krigsdekningen i store Aftenposten og lille Lillesandsposten. Rune Ottosen skriver om vilkårene for presse -og ytringsfrihet ved utbruddet av og under første verdenskrig. Hans Christian Erlandsen forteller om den britiske påvirkningsagenten Rowland Kenney. Nils Øy har funnet den ukjente historien om Utstillingsavisen som ble gitt ut på Jubileumsutstillingen i 1914 for grunnlovsjubileet. Arnhild Skre anmelder de to bøkene Pokkers Skrivesyge om tidsskriftlitteraturen under eneveldet og Sensuren i Danmark-Norge om vilkårene for ytringsfrihet i tvillingrikene. Presseminne er skrevet av Sven Egil Omdal og omhandler kampen mot tekstreklame slik den utspilte seg fra 1910 og til i dag.

Hvilken betydning har teknologisk endring hatt for pressens utvikling? Hvilke sammenhenger finner vi mellom avisenes introduksjon av nytt produksjonsutstyr og deres innhold og uttrykk?  To epoker har særlig fått mye oppmerksomhet i pressehistorien, avisproduksjonens industrialisering og nettavisenes oppkomst. Men også i tiden der imellom foregikk det store omveltninger når aviser innførte ny teknologi. I siste halvdel av 1900-tallet ble det gjennomført omfattende endringer i så å si alle ledd av avisproduksjonen. Dette  er tema for denne utgaven av Pressehistorisk tidsskrift.

Da kvinnene fikk allmenn stemmerett i Norge i 1913, falt den siste brikken i stemmerettsprosjektet på plass. I denne artikkelen undersøker vi om det slo ut i avisenes spalter, hvordan kvinnene ble omtalt, og i hvilke sammenhenger? For å finne svarene har vi gått gjennom hver fjerde uke av hele 1913-årgangene av Aftenposten, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Adresseavisen og Nordlys. Vi finner flest omtaler i kriminal- og i kultursaker, men også innen helse og sosial, arbeid og kvinnesak. Dette og mer kan du lese om i denne utgaven av Pressehistorisk Tidsskrift.

Vesentlege endringar i medieverda har vore varsla av små teikn. Dei dukkar sjeldan opp følgde av fanfarar og mykje oppmerksomheit. Men sommarens store mediedebatt handlar om eit endringsvarsel som ikkje har komme stille inn på arenaen: Schibsted Norges rapport «Redaksjonell Posisjonering 2015», populært kalla RP15.

Ikkje slik å forstå at rapporten har rukke å bli populær anna enn blant dei konsernleiarane og redaktørane som har initiert og laga han. RP15 skal staka ut kursen for regionavisene Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad i det uoversiktlege farvatnet fram til 2015. Opplaga søkk, konjunkturane er usikre. Schibsted Norge går med store overskot, men eigarane krev avkasting og konsernet jaktar på innsparing og nye inntektskjelder. Derfor kjem RP15 med sine kontroversielle innspel.

Meir sponsing for å finansiera journalistikk i regionavisene, er eitt av dei mest oppsiktsvekkjande punkta som RP15 foreslår blir drøfta. Modellen i framlegget kan vera den VG har følgt under EM i fotball og NRK følgjer under store satsingar som til dømes EuroSong-finalane. Redaktør Lars Helle i Aftenbladet og VG-redaktør Torry Pedersen samanliknar denne sponsinga med dei avisannonsane vi er vane med. Medan generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold har uttalt seg kritisk til VGs EM-finansiering på prinsipielt grunnlag.