Alt tidleg såg sommaren 2011 ut til å bli eit pressehistorisk vendepunkt. I Storbritannia blei avisa News of the World lagd ned og redaktørar fengsla etter avsløringar om avlytting og korrupsjon. Ikkje berre gjekk leidetrådane i saka langt inn i regjeringa og resten av det politiske establishment. Skandale etter skandale trua også med å velta News International, dotterselskap i eit av verdas største medieimperium – Rupert Murdochs selskap News Corporation. Dette skulle denne leiaren ha handla om. Så kom 22. juli.

Bomba i regjeringskvartalet og massakren på Utøya utfordra norske pressefolk med grusomheit og med skakande vitnemål frå dei som var råka av tragediane. Nyheitssuget var intenst. Samtidig kravde alle reportasjar og all redigering ei ny varsemd, anten dei berørte hadde mist nære, overlevde, var frivillige hjelparar eller tilsette i hjelpeapparatet. I møtet med så stor fortviling, med bearbeiding og blomehav, har ryggmargsrefleksane også i etablerte media fleire gonger vist seg unyttige, umusikalske, ja, i enkelte tilfelle rett og slett støytande og skadelege for menneske i djup sorg.

Historien om et norsk medieselskap som etter hvert fikk internasjonale ambisjoner, kan skrives på mange måter og ut fra en rekke forskjellige innfallsvinkler. Her vil tre ulike linjer bli fulgt med spesiell oppmerksomhet.

1) Orkla Medias betydning som økonomisk aktør og som datterselskap i et industrikonsern med høye krav til avkastning.

2) Orkla Medias rolle i det større mediebildet, som pådriver for strukturelle endringer i det norske mediemarkedet – men samtidig sterkt engasjert i arbeidet med å bygge opp egen troverdighet som medieeier.

3) Orkla Media som bedriftseier og i realiteten også arbeidsgiver for de ansatte i de oppkjøpte bedriftene. Herunder skal det fokuseres på selskapets forhold til de ansattes fagorganisasjoner og til de tillitsvalgtes plass og rolle i Orkla-konsernets og Orkla Medias egne medbestemmelsesorganer.