Dette dobbeltnummeret av Mediehistorisk Tidsskrift har fått tittelen «Nordisk utenriksjournalistikk i det lange 20. århundret». Navnet er inspirert av historikeren Eric Hobsbawm, som like etter Berlinmurens fall brukte begrepet «det korte 20. århundret» som en betegnelse på den på den på mange ulike måter unike perioden fra 1. verdenskrig til den kalde krigen opphørte. Med oppløsningen av den tidligere Østblokken tok det som hadde vært den rådende verdensorden i store deler av det 20. århundre brått slutt.  I den andre enden hadde verdenskriger og revolusjoner endret de globale maktforholdene som var etablert på 1800-tallet. Over 30 år senere vet vi både at verden forandret seg  i 1989, og at arven fra forrige århundre fortsatt er med oss.

De nordiske landene har mange fellestrekk både allmennhistorisk og mediehistorisk, men det finnes også store forskjeller. Forholdet til de to supermaktene, og dermed den utenriks- og forsvarspolitiske forankringen, var ulik gjennom etterkrigstiden. Også etter Berlinmurens fall gikk de til dels i forskjellige retninger – som da Sverige og Finland fulgte Danmark inn i EU, mens Island og Norge valgte EØS. Mediehistorisk har disse landene vært langt likere. En historisk sterk partipresse, høy mediebruk, institusjonalisert selv-regulering, sterke allmennkringkastere og, i nyere tid, offentlig stimulering for å opprettholde et visst medietilbud, er alle blant de trekkene vi finner rundt om i de nordiske landene. Utgaven undersøker ulike trekk ved nordisk journalistikk og offentlighet knyttet til internasjonale spørsmål i det 20. århundre og inn i det 21.

Enkeltbidrag, og spesielt de fagfellevurderte artiklene blir også publisert som individuelle artikler (de er aktive under her):

FAGFELLEVURDERTE

Birgitte Kjos Fonn og Rolf Werenskjold
Leder: Nordisk utenriksjournalistikk i det lange 20. århundret

Hans Fredrik Dahl
‘Nordic foreign journalism in the long 20th century’ – an introduction

Øystein Pedersen Dahlen og Rolf Werenskjold
Presse, PR og politikk Utenriksdepartementets pressekontor 1919-1924

Eva Åsén Ekstrand
När Spaniens sak blev vår: svensk lokalpress under spanska inbördeskriget 1936–1939

Hans Fredrik Dahl
The Spanish Civil War in a Nordic Perspective

Hans Fredrik Dahl og Rolf Werenskjold
Bibliografi: The Spanish Civil War in a Nordic Perspective

Rune Ottosen
Gunnar Garbo som journalist og pressemann

Josef Batikha
Koldkrigsjournalistik

Heidi Kurvinen
Gendering the history of foreign correspondents: The case of Helsingin Sanomat’s Maija-Liisa Heini

Rolf Werenskjold
Ottar Odland: radiomannen og utenrikskorrespondenten, 1953–1987

Rune Ottosen
Conflict coverage and security policy orientation: A longitudinal study of war coverage in Norway in a Nordic comparative perspective

Birgitte Kjos Fonn
Nye måter å dekke Vesten på. En studie av internasjonalt stoff i to norske aviser 1975–2005

FORUM

Jukka Kortti
Cold War Finnish News Journalism: From Americanisation to Finlandisation

Turo Uskali
From Censoring to Self-censorship: The Work of Finnish Moscow Correspondents 1957–1975

Liv Marit Haakenstad
Carl Søyland – «den norske ildsjel i New York»

Henrik Grue Bastiansen
MHF-lederens faste spalte. Mediehistorie i fremtiden: hvor går veien videre?

Eva Bratholm
Medieminne: Utenrikskorrespondent er jobben for den som liker å være PÅ – hele tiden

Hans Wilhelm Steinfeldt
Medieminne: Kampen for sannheten

Gudleiv Forr
Bokanmeldelse: Journalistorganisasjonen i dataalderen

Birgitte Kjos Fonn
Takk for samarbeidet fra avtroppende redaktør

Konseptet «offentlig fotografi» favner vidt, og kan brukes til å rette oppmerksomheten mot svært ulike aktører med innflytelse på politikk, kulturelle verdier og holdninger.

Artiklene i temadelen av dette nummeret springer ut av empirisk nybrottsarbeid utført i forskningsprosjektet «Norsk fotohistorie 9. april 1940 til 22. juli 2011». Etterkrigstiden representerer et kvantitativt og kvalitativt skifte når det gjelder fotografiets rolle/r i offentlige sammenhenger, og det er vesentlig å forstå og språkliggjøre hvordan fotografi griper inn i offentlig meningsdannelse og bidrar til felles kunnskap og forståelse.

Ved å gå tett på fotografiske produksjons- og distribusjonsprosesser viser artiklene fram fenomener og aktører som ofte passerer under radaren for både offentlighetsteoretisering og mediefaglig historieskriving.

Offentlige samtaler er ikke bare tuftet på ordskifte. Det er på høy tid at vi også diskuterer hvilket bilde­skifte som foregår rundt oss.

Innhold i nr. 2 2021 (nr. 36)

Enkeltbidrag, og spesielt de fagfellevurderte artiklene blir også publisert som individuelle artikler (de er aktive under her):

Mediehistorisk Tidsskrift nr. 1 2021 (nr. 35):

Medieforskningen har noen blinde eller halvblinde flekker, og det gjelder også mediehistorien. Mye forskning er innholdsanalyse eller studier av eierskap, rammevilkår og marked samt teknologiske endringer. Når aktørene trekkes inn, er det gjerne journalistprofesjonens kjernetropper det fokuseres på. Det arbeidet som tradisjonelt er blitt lagt ned i redigerings- og presentasjonsleddet, av ansatte som verken skriver sakene eller tar bildene, har vi langt mindre kunnskap om. Men det er gjerne her vinkling i titler og ingress finner sted, samt annen redigering og kutting i teksten, for ikke å snakke om valg av bilder og bidrag til å sette sammen stoffmiksen – i det hele tatt det som skaper avisens ansikt utad. Vi snakker om redigererne, og den øvrige desken. Deskens arbeid er riktignok innvevd i en rekke andre spørsmål man kan stille til et mediemateriale, men det går likevel gjerne under radaren hos medieforskerne.

Innhold i nr. 1 2021 (nr. 35)

Enkeltbidrag, og spesielt de fagfellevurderte artiklene blir også publisert som individuelle artikler (de er aktive under her):

Mediehistorisk Tidsskrift nr. 2 2020 (nr. 34):

Miljø- og klimakrisen er et av de største samfunnsspørsmål i vår tid. Derfor trenger vi kunnskap om den mediehistorie dagens miljø- og klimakrise har. I dette nummeret tar vi blant annet for oss noen dypdykk fra NRKs historie når det gjelder klima og miljø, «drivhuseffekten» i Aftenpostens, Dagbladets og VGs spalter i 1950-, -60- og -70-årene, og hvordan klimaendring er blitt skildret fotografisk i Arbeiderbladet mellom 1948 og 1997.

Mardøla-aksjonen sommeren 1970 er videre en av norgeshistoriens viktigste og mest markante natur- og miljøvernaksjoner. Oppdemmingen av Mardalsfossen, Nord-Europas høyeste fossefall, sto i sentrum for en rekke aksjoner både våren og sommeren 1970, og var med å legge grunnlaget for dagens miljøbevegelse.

Spoler vi frem til 2000-tallet, ser vi at begrepet det grønne skiftet i løpet av de siste årene har vært med å prege samfunnsdebatten. Gjennom å studere meningsinnhold i avisene ser vi at uttrykket fikk sitt gjennomslag i sentrum av både politikken og i norsk økonomi under oljekrisen rundt år 2015. Men om debattantene på det tidspunkt var enige om at det grønne skiftet er nødvendig, var det langt fra klart hva det grønne skiftet innebærer, og spørsmålet er hvordan uttrykket vil klare å ta opp i seg kommende konflikter i tiden som følger.

Vi spør også hva det innebærer å ta hensyn til fremtidige generasjoner. Dette er i økende grad blitt trukket inn som begrunnelse for juridiske og politiske tiltak siden begynnelsen av 1970-tallet, og bak ligger bekymringen for at dagens generasjon overfører irreversible miljøødeleggelser eller betydelig økonomisk gjeld til kommende generasjoner. Men hvilke konsekvenser får et slikt hensyn for dagens politiske beslutninger og for den politikken som blir ført?

Innhold i nr. 2 2020 (nr. 34)

Enkeltbidrag, og spesielt de fagfellevurderte artiklene blir også publisert som individuelle artikler (de er aktive under her):

• Mediehistorisk Tidsskrift nr. 1 2020 (nr. 33) inneholder en artikkel om den norske TV-aksjonens historie og de debattene og konfliktene som utspilte seg da TV-aksjonen ble til, og én artikkel problematiserer forholdet mellom digitale kopier og «originale» medieenheter og diskuterer den betydningen disse spørsmålene får for mediehistoriens filologi.  I tillegg presenterer tidsskriftet ny forskning om jødestereotypier i mellomkrigstidens arbeiderpresse, og om forholdet til partiet Høyre i utvalgte aviser i den tidlige konsernpressens tid. Et essay utforsker videre hvordan fotografier av Bjørnstjerne Bjørnson kan leses, og nummeret byr også på bokessay om (den korte) overvåkingskapitalismens historie, et medieminne, og en reportasje fra Norsk radio- og fjernsynsmuseum.

Innhold i nr. 1 2020 (nr. 33)
Fagfellevurderte bidrag blir også publisert som individuelle artikler. (de er aktive under her).

Politikk og journalistikk i et nytt årtusen

Det er gått 20 år av det nye årtusenet. Så langt har det begynt dramatisk, med kriger, kriser, polarisering og økt ulikhet. Teknologien har samtidig snudd opp ned på mediehverdagen. Kan vi allerede identifisere noen trekk ved måten den offentlige mening dannes, eller den måten politiske spørsmål behandles, i norske nyhetsmedier på 2000-tallet?

I dette nummeret tar vi for oss medievrier i digitaliseringens tidsalder, den offentlige mening som politikkens omverden, Natos nye kriger, kulturelite og myter, politikk og objektivitet, arbeidet med historien til Dagbladet etter det digitale skiftet, samt kildekritikk og nye digitale historie-redskaper. Vi avrunder som alltid med bokanmeldelser, og avslutter med dette den årgangen som markerer Mediehistorisk Tidsskrifts 15-årsjubileum.

Innhold i nr. 2 2019 (nr. 32).
Fagfellevurderte bidrag blir også publisert som individuelle artikler (de er aktive under her).

Norske, svenske og finske avisers nyhetsdekning av tre skandinaviske spionsaker – Stig Bergling, Bertil Ströberg og Arne Treholt – var svært lik. Selv om de tre landene hadde valgt helt ulik posisjon i den kalde krigen, ble ikke det gjenspeilet i dekningen, som like gjerne fokuserte på historier om «playboys», ekstravagant livsstil eller pengeproblemer. Bare en håndfull av informasjonen pekte i retning av at det faktisk eksisterte omfattende kontakter av ulikt slag mellom øst og vest.

I 2012 satte sjefredaktørene i de fire avishusene i Media Norge/Schibsted i gang prosjektet «Redaksjonell posisjonering 15» (RP15) for å styrke kjernejournalistikken og samtidig minske utgiftene og øke inntjeningen. RP15 gikk raskt fra å være et internt «tenketank»-prosjekt til å bli en av de heftigste offentlige debattene om journalistikken mellom samfunnsoppdrag og marked, om redaktørenes rolle i en konsernstruktur og om eierskap på børs.

Fremmet pressestøtten oppløsning av partipressen, eller ikke? Da Orkla Media startet sine oppkjøp av høyreaviser i 1985/86 var det fortsatt tette og mangesidige strukturelle bånd mellom seks tradisjonelle høyreaviser i Østfold, Akershus og Vestfold og Høyres organisasjoner. Var det konsernpressen som drev avpartifiseringen videre mot full avvikling?

Innhold i nr. 1 2019 (nr. 31).
Fagfellevurderte bidrag blir også publisert som individuelle artikler (de er aktive under her).

Hva skjer med kulturarven når den digitaliseres? Hvilke aktører er med i denne prosessen? Kan digital humaniora bli noe mer enn kvantitativ humaniora? Hvordan bevarer man et lydopptak fra 1800-tallet som ikke lenger lot seg avspille? Er det mulig å bevare sentrale deler av fysiske gjenstander som et fotoalbum når det digitaliseres? Dette er blant spørsmålene som stilles i dette nummeret, som blant annet inneholder artikler basert på bidrag til Norsk Mediehistorisk Forenings og Nasjonalbibliotekets seminar i mars 2018: «Nå blir mediehistorien digital. Hva gjør vi med det?»

Hva hadde Ludvig Holberg å si om temaet «ytringskultur», altså de sidene ved den offentlige samtalen som dreier seg om hvordan vi ytrer oss – et tema vi stadig også bekymrer oss om i dag? Hvordan var den norske mediedekningen av de dagene i november 1989 da Berlinmuren, selve symbolet på det delte Europa under den kalde krigen, falt?

Hvorfor dominerte svenske kilder en hovedsakelig negativ fremstilling av den homoseksuelle mannen i norsk presse tidlig i 1950-årene – etter at homoseksualitet var avkriminalisert i Sverige, men lenge før det ble avkriminalisert i Norge?

Og hvorfor er historie viktigere enn noensinne for å forstå det som skjer i vår tids medier? Dette er blant spørsmålene som diskuteres i denne utgaven av Mediehistorisk Tidsskrift, som også har bokanmeldelser og et essay om «idrettshelten» i et mediehistorisk perspektiv.

Journalistikk, propaganda og PR

Det 20. århundre er kalt propagandaens århundre. Nye metoder ble tatt i bruk av både stater og politiske bevegelser, i krigstid og i fredstid, for å fremme avsenderens synspunkter og skape forskjellige typer reaksjoner hos publikum. I dette nummeret av Mediehistorisk Tidsskrift kan vi lese tre artikler om forskjellige former for propaganda, PR og informasjon i den norske offentligheten – etter unionsoppløsningen, under den spanske borgerkrigen, og i gjennombyggingsperioden etter 2. verdenskrig. Her kommer det blant annet fram at det nye norske Utenriksdepartementet etablerte et hemmelig pressekontor i 1909, og sendte en agent til Berlin under dekke av å være journalist. Arbeiderpartiets senere generalsekretær Haakon Lie laget på sin side propagandafilm om den spanske borgerkrigen, en form for politisk informasjonsvirksomhet som var noe mediespesifikt helt nytt i 1930-årene. Og i 1950-årene smeltet amerikansk PR-ideologi sammen med norsk sosialdemokrati, og førte til Norges første statlige PR-kampanje der Staten «snakket» direkte til innbyggerne.

Nummeret har også en fyldig artikkel om bokseropprøret i Kina i 1900, om fagbladet Journalisten som ble 100 år i år, og om en av Sunnmørspostens første kvinnelige journalister Amanda Cecilie Olsen («ACO»). I tillegg byr vi på en metodeartikkel om mediehistorie, og fra og med dette nummeret har også Mediehistorisk Forenings leder en fast spalte.