Hva skjer med kulturarven når den digitaliseres? Hvilke aktører er med i denne prosessen? Kan digital humaniora bli noe mer enn kvantitativ humaniora? Hvordan bevarer man et lydopptak fra 1800-tallet som ikke lenger lot seg avspille? Er det mulig å bevare sentrale deler av fysiske gjenstander som et fotoalbum når det digitaliseres? Dette er blant spørsmålene som stilles i dette nummeret, som blant annet inneholder artikler basert på bidrag til Norsk Mediehistorisk Forenings og Nasjonalbibliotekets seminar i mars 2018: «Nå blir mediehistorien digital. Hva gjør vi med det?»

Hva hadde Ludvig Holberg å si om temaet «ytringskultur», altså de sidene ved den offentlige samtalen som dreier seg om hvordan vi ytrer oss – et tema vi stadig også bekymrer oss om i dag? Hvordan var den norske mediedekningen av de dagene i november 1989 da Berlinmuren, selve symbolet på det delte Europa under den kalde krigen, falt?

Hvorfor dominerte svenske kilder en hovedsakelig negativ fremstilling av den homoseksuelle mannen i norsk presse tidlig i 1950-årene – etter at homoseksualitet var avkriminalisert i Sverige, men lenge før det ble avkriminalisert i Norge?

Og hvorfor er historie viktigere enn noensinne for å forstå det som skjer i vår tids medier? Dette er blant spørsmålene som diskuteres i denne utgaven av Mediehistorisk Tidsskrift, som også har bokanmeldelser og et essay om «idrettshelten» i et mediehistorisk perspektiv.