I dette nummeret tar vi for oss forskjellige aspekter ved den måten den russiske revolusjon i 1917 berørte, eller ble dekket av, norsk presse, eller hvordan den på andre måter var et tema i norsk offentlighet.

I februar i år holdt Norsk mediehistorisk forening et seminar med tittelen «100 år siden den russiske revolusjon. Hvilken betydning hadde den for norsk presse?», og flere papers fra dette seminaret er blitt til artikler i dette nummeret, som har professor Roy Krøvel ved Høgskolen i Oslo og Akershus som gjesteredaktør.

De norske partipressen med nye øyne. Denne utgaven av Mediehistorisk Tidsskrift (tidligere Pressehistorisk Tidsskrift) handler om partipressens avvikling – og avviklingens årsaker og faser.

• Per Overrein og Roar Madsen skriver om avviklingen av den norske partipressen – og avviklingens årsaker og fase.
• Henrik G. Bastiansen og Hans Fredrik Dahl gir tilsvar til den kritikken som rettes mot dem i nevnte artikkel fra Overrein og Madsen.
• Gudleiv Forr tar opp prosessen rundt Dagbladets løsrivelse fra Venstre.
• Rune Ottosen skriver om Legale og illegale avisers dekning av unntakstilstanden i Trøndelag i oktober 1942, og hvordan nyhetsbildet fortonet seg i et Norge under okkupasjon.
• Kathrine Geard skriver om den skjulte kampen for det frie ord i en tid der Norge var okkupert.
• Til slutt har vi minnetaler for både Arve Solstad, en av nestorene i norsk presse, og Erika Jahr, dette tidsskriftets redaktør som begge gikk bort denne sommeren.

• Lydfilmavisen Verden Rundt ble vist i Paladsteateret på Karl Johan i Oslo helt fra 1930 til nazistene etablerte Filmrevyen i 1941, og ble et populært tilbud til publikum. I motsetning til hva man tidligere har trodd var Verden Rundt et redigert medium, der redaksjonen også tok initiativ til at nye innslag ble produsert. Verden Rundt viste nyhetsfilmer fra både Norge og utlandet, og det innebærer at tidspunktet for etableringen av den første norske lydfilmen i et eget dedikert lokale kan flyttes ti år tilbake, fra 1941 til 1930.

Artikkelen inneholder også en studie av hva slags filmer som ble vist for publikum i de harde 30-årene, da pilotene var tidens store kjendiser, det var borgerkrig i Spania og fascistene festet grepet om Europa. Artikkelen bygger på et stort materiale. Grunnlagsmaterialet for figurene 1-3 i artikkelen finnes her.

• Nummeret inneholder også artikler om Vilhelm Auberts virksomhet som journalist og om Lofoten-Vesterålen-Senja-debatten under valgkampen 2013 satt inn i en historisk ramme. Ellers byr nummeret på bokanmeldelser og presseminne.

Dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift handler om pressens rolle etter 1814.

Ruth Hemstad, Stian Eisenträger og Nils E. Øy analyserer propagandakrigen om Norge slik den utspilte seg på den nordiske og internasjonale arenaen. Odd Arvid Storsveen skriver om pressen som politisk aktør i årene etter 1814, mens Marthe Hammerstad og Mona Ringvej ser på kampen om dagsordenen i to aviser.

Rune Ottosen trekker fram den ukjente redaktøren Matthias Conrad Petersons bruk av pressen i kampen for utvidet ytringsfrihet. Håkon Harket forklarer hvorfor Grunnloven førte til utestengelsen av jødene, og Nils E. Øy diskuterer hvorvidt §100 er restituert etter 200 år.

Hans Fredrik Dahl problematiserer pressens samfunnsoppdrag etter 1814, og Olav Kobbeltveit har sett på hvordan norske aviser markerte hundreårsjubileet for Grunnloven i 1914. Presseminnet er ved Gøril Strømholm, en av pionerene i tidsskriftet Sirene. Det er vel 40 år siden det kom ut første gang.

Dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift handler om norsk presses omtale av innvandrere og minoriteter før og nå.

Lars Lien, Cora Alexa Døvigen og Harald Syse skriver om pressens omtale og behandlig av jøder gjennom historien. Arne Johansen Ijäs skriver om pressens holdning til – og omtale av – samene. Roy Krøvel beretter om “Frilyndte bondeanarkistar” og “puritansk reaksjon” i bladet Vestmannen i 1880-årene, og Rune Ottosen skriver om twitters rolle i forbindelse med fiendebilder som oppstod i forbindelse med terroren 22. juli.

Dette nummeret av Pressehistorisk tidsskrift handler om norsk presse under første verdenskrig.

Anne Hege Simonsen analyserer krigsdekningen i store Aftenposten og lille Lillesandsposten. Rune Ottosen skriver om vilkårene for presse -og ytringsfrihet ved utbruddet av og under første verdenskrig. Hans Christian Erlandsen forteller om den britiske påvirkningsagenten Rowland Kenney. Nils Øy har funnet den ukjente historien om Utstillingsavisen som ble gitt ut på Jubileumsutstillingen i 1914 for grunnlovsjubileet. Arnhild Skre anmelder de to bøkene Pokkers Skrivesyge om tidsskriftlitteraturen under eneveldet og Sensuren i Danmark-Norge om vilkårene for ytringsfrihet i tvillingrikene. Presseminne er skrevet av Sven Egil Omdal og omhandler kampen mot tekstreklame slik den utspilte seg fra 1910 og til i dag.

Hvilken betydning har teknologisk endring hatt for pressens utvikling? Hvilke sammenhenger finner vi mellom avisenes introduksjon av nytt produksjonsutstyr og deres innhold og uttrykk?  To epoker har særlig fått mye oppmerksomhet i pressehistorien, avisproduksjonens industrialisering og nettavisenes oppkomst. Men også i tiden der imellom foregikk det store omveltninger når aviser innførte ny teknologi. I siste halvdel av 1900-tallet ble det gjennomført omfattende endringer i så å si alle ledd av avisproduksjonen. Dette  er tema for denne utgaven av Pressehistorisk tidsskrift.

Da kvinnene fikk allmenn stemmerett i Norge i 1913, falt den siste brikken i stemmerettsprosjektet på plass. I denne artikkelen undersøker vi om det slo ut i avisenes spalter, hvordan kvinnene ble omtalt, og i hvilke sammenhenger? For å finne svarene har vi gått gjennom hver fjerde uke av hele 1913-årgangene av Aftenposten, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Adresseavisen og Nordlys. Vi finner flest omtaler i kriminal- og i kultursaker, men også innen helse og sosial, arbeid og kvinnesak. Dette og mer kan du lese om i denne utgaven av Pressehistorisk Tidsskrift.

Vesentlege endringar i medieverda har vore varsla av små teikn. Dei dukkar sjeldan opp følgde av fanfarar og mykje oppmerksomheit. Men sommarens store mediedebatt handlar om eit endringsvarsel som ikkje har komme stille inn på arenaen: Schibsted Norges rapport «Redaksjonell Posisjonering 2015», populært kalla RP15.

Ikkje slik å forstå at rapporten har rukke å bli populær anna enn blant dei konsernleiarane og redaktørane som har initiert og laga han. RP15 skal staka ut kursen for regionavisene Aftenposten, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad i det uoversiktlege farvatnet fram til 2015. Opplaga søkk, konjunkturane er usikre. Schibsted Norge går med store overskot, men eigarane krev avkasting og konsernet jaktar på innsparing og nye inntektskjelder. Derfor kjem RP15 med sine kontroversielle innspel.

Meir sponsing for å finansiera journalistikk i regionavisene, er eitt av dei mest oppsiktsvekkjande punkta som RP15 foreslår blir drøfta. Modellen i framlegget kan vera den VG har følgt under EM i fotball og NRK følgjer under store satsingar som til dømes EuroSong-finalane. Redaktør Lars Helle i Aftenbladet og VG-redaktør Torry Pedersen samanliknar denne sponsinga med dei avisannonsane vi er vane med. Medan generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold har uttalt seg kritisk til VGs EM-finansiering på prinsipielt grunnlag.