Mens papiravisenes fall og nettjournalistikkens grep igjen diskuteres, står et lite avishus inntil Hyttelva på Røros og er fullstendig offline. I tre etasjer rager trebygningen opp, med et langt enetasjes tilbygg som en hale sørover. Påbyggene som står på peler ut over elva, er det som tilfører huset mest sjarm. Men hele bygget oser av personlighet, og stemningen blir ikke mindre når en trykker den gamle klinka ned og går inn.

For her inne finnes rom som fortoner seg mer og mer eksotiske jo større del av Norges befolkning som mener at de viktigste nyhetsoppdateringene kommer gjennom Facebook eller kan lastes inn på lesebrett. I over hundre år gamle trykkeri- og redaksjonslokaler holder Pressemuseet Fjeld-Ljom til. Hele første etasje er full av elefantstore prenteverk og små og middels settemaskiner. Trykkeriet er i dag det eneste komplette, gammeldagse avistrykkeriet i Norden.

Alt tidleg såg sommaren 2011 ut til å bli eit pressehistorisk vendepunkt. I Storbritannia blei avisa News of the World lagd ned og redaktørar fengsla etter avsløringar om avlytting og korrupsjon. Ikkje berre gjekk leidetrådane i saka langt inn i regjeringa og resten av det politiske establishment. Skandale etter skandale trua også med å velta News International, dotterselskap i eit av verdas største medieimperium – Rupert Murdochs selskap News Corporation. Dette skulle denne leiaren ha handla om. Så kom 22. juli.

Bomba i regjeringskvartalet og massakren på Utøya utfordra norske pressefolk med grusomheit og med skakande vitnemål frå dei som var råka av tragediane. Nyheitssuget var intenst. Samtidig kravde alle reportasjar og all redigering ei ny varsemd, anten dei berørte hadde mist nære, overlevde, var frivillige hjelparar eller tilsette i hjelpeapparatet. I møtet med så stor fortviling, med bearbeiding og blomehav, har ryggmargsrefleksane også i etablerte media fleire gonger vist seg unyttige, umusikalske, ja, i enkelte tilfelle rett og slett støytande og skadelege for menneske i djup sorg.

Historien om et norsk medieselskap som etter hvert fikk internasjonale ambisjoner, kan skrives på mange måter og ut fra en rekke forskjellige innfallsvinkler. Her vil tre ulike linjer bli fulgt med spesiell oppmerksomhet.

1) Orkla Medias betydning som økonomisk aktør og som datterselskap i et industrikonsern med høye krav til avkastning.

2) Orkla Medias rolle i det større mediebildet, som pådriver for strukturelle endringer i det norske mediemarkedet – men samtidig sterkt engasjert i arbeidet med å bygge opp egen troverdighet som medieeier.

3) Orkla Media som bedriftseier og i realiteten også arbeidsgiver for de ansatte i de oppkjøpte bedriftene. Herunder skal det fokuseres på selskapets forhold til de ansattes fagorganisasjoner og til de tillitsvalgtes plass og rolle i Orkla-konsernets og Orkla Medias egne medbestemmelsesorganer.

Sammenlignet med andre land, fortoner medielandskapet i de nordiske landene seg som svært like. Under andre verdenskrig ble det likevel stor variasjon. Det gjaldt både de praktiske vilkår redaksjonene arbeidet under, tilgangen publikum hadde på nyheter og styresmaktenes innblanding i det redaksjonelle arbeidet. Sensur av trykte medier og etermedier skjedde i alle nordiske land og var et likhetstrekk, men også sensuren artet seg ulikt, og utøverne var ulike.

I dette nummeret av Pressehistorisk Tidsskrift presenterer danske, svenske og norske mediehistorikere et nytt og til dels overraskende bilde av nordisk medielandskap under andre verdenskrig.

I en hverdag der fri informasjons- og meningsspredning er en realitet for alle med tilgang til nettet, må det universet som presenteres på de følgende sidene fortone seg mer enn underlig. I Halden holdt virkelig partipressen stand langt inn i nettsur!ngens og bloggernes tid!

Ikke nok med at fagbevegelse og partiinteresser preget meningsjournalistikken i Halden Arbeiderblad. Denne lojaliteten styrte også nyhetsdekningen og forretningsdriften viser medieforsker Ivar Andenæs i artikkelen «Den siste partiavis».

Henrik G. Bastiansen: Lojaliteten som brast. Partipressen i Norge fra senit til fall 1945-2000.

Sigurd Høst: Mye mer enn Akersgata. Norsk pressestruktur 1945-2009.

Meningsmangfold eller ensretting under den kalde krigen.

“Har de ikke journalister i Aftenbladet lenger når de sender et kvinnfolk?”. Kjønnsperspektiv på pressehistorien.

Hett bly og raske presser. Teknologisk endring i norsk avisproduksjon 1880 – 1940.