Journalistikk, propaganda og PR

Det 20. århundre er kalt propagandaens århundre. Nye metoder ble tatt i bruk av både stater og politiske bevegelser, i krigstid og i fredstid, for å fremme avsenderens synspunkter og skape forskjellige typer reaksjoner hos publikum. I dette nummeret av Mediehistorisk Tidsskrift kan vi lese tre artikler om forskjellige former for propaganda, PR og informasjon i den norske offentligheten – etter unionsoppløsningen, under den spanske borgerkrigen, og i gjennombyggingsperioden etter 2. verdenskrig. Her kommer det blant annet fram at det nye norske Utenriksdepartementet etablerte et hemmelig pressekontor i 1909, og sendte en agent til Berlin under dekke av å være journalist. Arbeiderpartiets senere generalsekretær Haakon Lie laget på sin side propagandafilm om den spanske borgerkrigen, en form for politisk informasjonsvirksomhet som var noe mediespesifikt helt nytt i 1930-årene. Og i 1950-årene smeltet amerikansk PR-ideologi sammen med norsk sosialdemokrati, og førte til Norges første statlige PR-kampanje der Staten «snakket» direkte til innbyggerne.

Nummeret har også en fyldig artikkel om bokseropprøret i Kina i 1900, om fagbladet Journalisten som ble 100 år i år, og om en av Sunnmørspostens første kvinnelige journalister Amanda Cecilie Olsen («ACO»). I tillegg byr vi på en metodeartikkel om mediehistorie, og fra og med dette nummeret har også Mediehistorisk Forenings leder en fast spalte.