Dette dobbeltnummeret av Mediehistorisk Tidsskrift har fått tittelen «Nordisk utenriksjournalistikk i det lange 20. århundret». Navnet er inspirert av historikeren Eric Hobsbawm, som like etter Berlinmurens fall brukte begrepet «det korte 20. århundret» som en betegnelse på den på den på mange ulike måter unike perioden fra 1. verdenskrig til den kalde krigen opphørte. Med oppløsningen av den tidligere Østblokken tok det som hadde vært den rådende verdensorden i store deler av det 20. århundre brått slutt.  I den andre enden hadde verdenskriger og revolusjoner endret de globale maktforholdene som var etablert på 1800-tallet. Over 30 år senere vet vi både at verden forandret seg  i 1989, og at arven fra forrige århundre fortsatt er med oss.

De nordiske landene har mange fellestrekk både allmennhistorisk og mediehistorisk, men det finnes også store forskjeller. Forholdet til de to supermaktene, og dermed den utenriks- og forsvarspolitiske forankringen, var ulik gjennom etterkrigstiden. Også etter Berlinmurens fall gikk de til dels i forskjellige retninger – som da Sverige og Finland fulgte Danmark inn i EU, mens Island og Norge valgte EØS. Mediehistorisk har disse landene vært langt likere. En historisk sterk partipresse, høy mediebruk, institusjonalisert selv-regulering, sterke allmennkringkastere og, i nyere tid, offentlig stimulering for å opprettholde et visst medietilbud, er alle blant de trekkene vi finner rundt om i de nordiske landene. Utgaven undersøker ulike trekk ved nordisk journalistikk og offentlighet knyttet til internasjonale spørsmål i det 20. århundre og inn i det 21.

Enkeltbidrag, og spesielt de fagfellevurderte artiklene blir også publisert som individuelle artikler (de er aktive under her):

FAGFELLEVURDERTE

Birgitte Kjos Fonn og Rolf Werenskjold
Leder: Nordisk utenriksjournalistikk i det lange 20. århundret

Hans Fredrik Dahl
‘Nordic foreign journalism in the long 20th century’ – an introduction

Øystein Pedersen Dahlen og Rolf Werenskjold
Presse, PR og politikk Utenriksdepartementets pressekontor 1919-1924

Eva Åsén Ekstrand
När Spaniens sak blev vår: svensk lokalpress under spanska inbördeskriget 1936–1939

Hans Fredrik Dahl
The Spanish Civil War in a Nordic Perspective

Hans Fredrik Dahl og Rolf Werenskjold
Bibliografi: The Spanish Civil War in a Nordic Perspective

Rune Ottosen
Gunnar Garbo som journalist og pressemann

Josef Batikha
Koldkrigsjournalistik

Heidi Kurvinen
Gendering the history of foreign correspondents: The case of Helsingin Sanomat’s Maija-Liisa Heini

Rolf Werenskjold
Ottar Odland: radiomannen og utenrikskorrespondenten, 1953–1987

Rune Ottosen
Conflict coverage and security policy orientation: A longitudinal study of war coverage in Norway in a Nordic comparative perspective

Birgitte Kjos Fonn
Nye måter å dekke Vesten på. En studie av internasjonalt stoff i to norske aviser 1975–2005

FORUM

Jukka Kortti
Cold War Finnish News Journalism: From Americanisation to Finlandisation

Turo Uskali
From Censoring to Self-censorship: The Work of Finnish Moscow Correspondents 1957–1975

Liv Marit Haakenstad
Carl Søyland – «den norske ildsjel i New York»

Henrik Grue Bastiansen
MHF-lederens faste spalte. Mediehistorie i fremtiden: hvor går veien videre?

Eva Bratholm
Medieminne: Utenrikskorrespondent er jobben for den som liker å være PÅ – hele tiden

Hans Wilhelm Steinfeldt
Medieminne: Kampen for sannheten

Gudleiv Forr
Bokanmeldelse: Journalistorganisasjonen i dataalderen

Birgitte Kjos Fonn
Takk for samarbeidet fra avtroppende redaktør

• Mediehistorisk Tidsskrift nr. 1 2020 (nr. 33) inneholder en artikkel om den norske TV-aksjonens historie og de debattene og konfliktene som utspilte seg da TV-aksjonen ble til, og én artikkel problematiserer forholdet mellom digitale kopier og «originale» medieenheter og diskuterer den betydningen disse spørsmålene får for mediehistoriens filologi.  I tillegg presenterer tidsskriftet ny forskning om jødestereotypier i mellomkrigstidens arbeiderpresse, og om forholdet til partiet Høyre i utvalgte aviser i den tidlige konsernpressens tid. Et essay utforsker videre hvordan fotografier av Bjørnstjerne Bjørnson kan leses, og nummeret byr også på bokessay om (den korte) overvåkingskapitalismens historie, et medieminne, og en reportasje fra Norsk radio- og fjernsynsmuseum.

Innhold i nr. 1 2020 (nr. 33)
Fagfellevurderte bidrag blir også publisert som individuelle artikler. (de er aktive under her).