Mediehistorisk Tidsskrift nr. 1 2021 (nr. 35):

Medieforskningen har noen blinde eller halvblinde flekker, og det gjelder også mediehistorien. Mye forskning er innholdsanalyse eller studier av eierskap, rammevilkår og marked samt teknologiske endringer. Når aktørene trekkes inn, er det gjerne journalistprofesjonens kjernetropper det fokuseres på. Det arbeidet som tradisjonelt er blitt lagt ned i redigerings- og presentasjonsleddet, av ansatte som verken skriver sakene eller tar bildene, har vi langt mindre kunnskap om. Men det er gjerne her vinkling i titler og ingress finner sted, samt annen redigering og kutting i teksten, for ikke å snakke om valg av bilder og bidrag til å sette sammen stoffmiksen – i det hele tatt det som skaper avisens ansikt utad. Vi snakker om redigererne, og den øvrige desken. Deskens arbeid er riktignok innvevd i en rekke andre spørsmål man kan stille til et mediemateriale, men det går likevel gjerne under radaren hos medieforskerne.

Innhold i nr. 1 2021 (nr. 35)

Enkeltbidrag, og spesielt de fagfellevurderte artiklene blir også publisert som individuelle artikler (de er aktive under her):

• Mediehistorisk Tidsskrift nr. 1 2020 (nr. 33) inneholder en artikkel om den norske TV-aksjonens historie og de debattene og konfliktene som utspilte seg da TV-aksjonen ble til, og én artikkel problematiserer forholdet mellom digitale kopier og «originale» medieenheter og diskuterer den betydningen disse spørsmålene får for mediehistoriens filologi.  I tillegg presenterer tidsskriftet ny forskning om jødestereotypier i mellomkrigstidens arbeiderpresse, og om forholdet til partiet Høyre i utvalgte aviser i den tidlige konsernpressens tid. Et essay utforsker videre hvordan fotografier av Bjørnstjerne Bjørnson kan leses, og nummeret byr også på bokessay om (den korte) overvåkingskapitalismens historie, et medieminne, og en reportasje fra Norsk radio- og fjernsynsmuseum.

Innhold i nr. 1 2020 (nr. 33)
Fagfellevurderte bidrag blir også publisert som individuelle artikler. (de er aktive under her).